Coyrle Jeean as Graihagh da Eeasteyryn Ellan Vannin

From Wikisource
Jump to navigation Jump to search
Coyrle Jeean as Graihagh da Eeasteyryn Ellan Vannin  (1829) 
[ 1 ]

COYRLE JEEAN AS GRAIHAGH

DA

EEASTEYRYN ELLAN VANNIN.


My Chaarjyn as my Gheiney-cheerey!

Nish dy vel Ard-chiarail Yee er n’ymmyrkey lhieu gys bleïn elley, as er choyrt ny raad eu reesht bannaghtyn ny Marrey, “gow-jee rish y Goo dy choyrle” ta’n lioar veg shoh kiarit dy choyrt diu. Smooinee-jee, hoshiaght, quoi Eh, ta coyrt ny bannaghtyn shoh. T’ad ayns aght er-lheh Gioot Fer-choadee yn seihll “ta fosley e laue as lhieeney dy chooilley nhee bio lesh palchey.” Ayns troggal messyn y thallooin ta dooinney gobbraghey as tooilleil, t’eh traue as cuirr roish oddys eh buinn, as ga nagh vel ooilley e obbyr jeh veg y foays mannagh vel Jee coyrt y vishaghey, ny-yeih ta shoh ro-vennick er ny yarrood; agh ayns four yn eeasteyr ta laue yn Ooilley-niartal ry-akin cha cronnal dy nee s’tiark oddys ve cha doal as gyn dy churmy-ner eh. Ta’n earroo mooar dy eeastyn t’ec yn imbagh cooie cheet cha faggys dooin gleashagh ooilley-cooidjagh liorish yn Ardchiarail echeysyn ta coyrt er y ghrian [ 2 ]dy irree as er y fliaghey dy huittym. Ec sarey Yee t’ad cheet as goll. Tra t’ad eer er-gerrey da’n traie ain t’ad foast ayns y laue echeysyn. Cha vod shiu soylley erbee y ghoaill jeh ny bannaghtyn shoh, mannagh gooidsave lesh y Chiarn ta coyrt ad, dy choyrt myrgeddin emshyr aalin, as dy vishaghey yn obbyr eu. Bee-jee er nyn goyrlaghey eisht dy hirrey bannaght Yee ’sy chied ynnyd, as erskyn dy chooilley nhee, dy hirrey eh dy jeean ayns ennym as er graih nyn Jiarn Yeesey Chreest ny hrooid ta ooilley nyn myghinyn seihltagh as spyrrydoil cheet. ’Smie yn cliaghtey ta foast goaill raad ny mast’eu jeh chebbal seose padjer er-lheh ec goll magh dys y cheayn. Agh bee-jee er nyn dwoaie, nagh vel eh ynrican cliaghtey, “tayrn er-gerrey gys Jee lesh nyn meillyn choud’s ta ny creeaghyn eu foddey veih.” My ta shiu jeean as firrinagh ayns cooilleeney yn currym shoh, bee eh dy shickyr ry-akin ayns yn ymmyrkey eu ny lurg. Vod dooinney erbee resoonagh chelleeragh lurg padjer y ghoaill, chur raad da glare broghe, eddrym, ny meechrauee? Vod nhee erbee ve ny s’atchimee na dy chlashtyn yn chengey cheddin “bannaghey Jee dy jarroo yn Ayr” as “gweeaghyn da deiney ta jeant lurg caslys Yee?” Cooinee-jee dy vel yn chleaysh cheddin ta clashtyn padjer, clashtyn gweeaghyn myrgeddin; as jean-jee accan jeean dys Jee dy hoiaghey “arrey roish nyn meeal, as dy reill dorrys nyn meillyn,” nagh vod shiu veg y loayrt agh shen ta vondeishagh.

2. Tra ta shiu ec y cheayn, ayns y phurt, ny er y thalloo, chea-jee veih dy chooilley streeu as argane eddyr ny mast’eu hene, ny rish sheshaghtyn Baatteyn elley, Ny cur jee corree er, chamoo jean-jee aggair da dooinney erbee, dy kinjagh cooniaghtyn er y sarey ooasle shen jeh nyn Saualtagh Bannyt, “dy chooilley nhee cre-erbee bailliuish deiney dy yannoo riuish, jean-jee shiuish y lheid cheddin roosyn;” [ 3 ]Mian vii. 12. Tra ta aggair jeant diuish jeeagh-jee dy jean shiu gymmyrkey shiu hene myr t’eh cooiee da Chreesteenyn, “cha nee cooilleeney olk son olk, ny oltooan son oltooan, agh ayns ynnyd shen bannaghey.” Ta’n skielley nee shiu jannoo diu hene liorish cur raad da jymmoose as goanlys foddey smoo na oddagh feallagh elley y yannoo diu. Cooinee-jee dy vel “ansoor meeley chyndaa ersooyl corree.” Dy beagh yn Spyrryd dy graih reill myr lhisagh eh yinnagh eh smaghtaghey yn chengey, as lhiettal lane streeu as leighdeyraght. Smooinee-jee cre cha feohdoil as shegin da y ve da nyn Ayr flaunyssagh dy akin e creetooryn jannoo tranlaase yn derrey yeh er y jeh elley ec yn eer imbagh ayn t’eh dy palchey jannoo magh nyn veme as “laadey ad lesh e vannaghtyn.” Myr ta aigney eu dy ve ayns foayr rishyn “jeeagh dy bee shiu dy jeean graihagh yn derrey yeh er y jeh elley lesh eree glen,” cha nee ynrycan ayns raa ny ayns glare, agh ayns jannoo as ayns firrinys."

3. Erskyn dy choilley nhee bee-jee er nyn dwoaie noi yn peccah dy veshtallys ta cha cadjin mastey ny eeasteyryn ec yn imbagh shoh. Cre’n chyndaa naareydagh ta ny deiney shen coyrt da’n Chiarn son e vannaghtyn ta jannoo ymmyd jeu dy vee-ooashlaghey yn Fer ta coyrt ad, dy hayrn toyrtmow orroo hene, as dy yannoo skielley da ooilley mygeayrt y moo. T’eh trimshagh dy akin yn rouanys as y veereiltys ta goaill raad tra ta Jee coyrt eeastagh mie. Ta’n troailtagh er e yurnah guint dys y chree ec cur-my-ner ny shillaghyn treih ta roish e hooillyn. Ayns un voayll t’eh fakin sheshey cretoor “lheastey noon as noal” lesh chengey moandagh, as myr fer ershaghryn ayns e aigney; as ayns boayll elley fer ny lhie myr corp marroo er y raad. Veih dy chooilley hie-oast, myr t’eh goll shaghey, t’eh clashtyn feiyr as boiranys ny meshtallee. Smooinee[ 4 ]jee dy dowin my Gheiney-Cheerey! er yn olk as y gaue mooar jeh jannoo lheid y drogh ymmyd jeh bannaghtyn ny marrey. Smooinee-jee I. Er loght yn ymmyrkey shoh. T’eh peccah trome noi Fer-coadee yn vioys eu, t’eh yn chyndaa s’neuwooisal da Fer-toyrt dy chooilleey nhee t’eu, as meerioose daaney er “Briw yn seihil ooilley.” Ta meshtallys peccah ta coyrt lesh marish earrooyn dy loghtyn elley. Cha vel yeearree erbee meereiltagh, ny ghlare erbee neughlen, ny obbyr erbee meechrauee nagh vod yn iuder ve kyndagh jeh tra t’eh er vooghey soilshey e resoon, as er choyrt eh-hene seose gys y Mioleyder “dy ve er ny leeideil ayns cappeeys liorish ec e aigney.” Ta coontey ain dy row dooinney er ny violaghey liorish y drogh Spyrryd dy varroo e Ayr as e Voir, e Ven, as e Chloan, as dy row eh bwoailt lesh atchim ec smooniaght er; agh lurg shen v’eh er ny violaghey dy ghoaill y scooir, as hug eh raad da’n miolagh shoh, as tra v’eh er meshtey v’eh oolee jeh ny peccaghyn agglagh shen v’eh hoshiaght miolit dy chur roo. Lhig da shoh ve raue da dy choilley unnane ta lhaih ny goan shoh, dy hea veih dy chooilley chaslys dy neuheeltys. Ta Cappan y Veshtallagh lane dy physhoon baasoil ta cur-mow chammah corp as annym. Ta mee guee erriu, My Chaarjyn as my Gheiney-cheerey! cooinee-jee er shen ta’n Spyrryd dy irriney er n’ockley magh, “nagh vow meshtallagh erbee eiraght ayns reeriaght Niau.”

Smooinee-jee, 2. Er y nearey as scammylt ta geiyrt er meshtallys. Cha vel peccah erbee ta cur lesh dooinney gys stayd cha treih. T’eh goaill ersooyll e cheeayl, as e cooinaghtyn as coyrt sheese fer “va jeant red beg s’inshley na ny ainleyn” dy ve goll rish ny maase ta cherraghtyn. Ta deiney creeney as crauee chea veih e heshaght; cha vod ben e oghrish agh soiaghey beg jeh, as ’scoan [ 5 ]oddys chloan e corp hene arrym y coyrt da. T’eh cheet dy ve “son Anghoo as oltooan” ayns e Naboonys, as t’eh skeayley louranys e pheccah dy chooilley raad t’eh goll.

Smooinee-jee, 3. Er. eiyrtyssyn atchimagh meshtallys er slaynt annym as callin. Lhisagh druight feayr yn vean-oie ta ny meshtallee dy mennick fo, ny lhottyn as brooghyn t'ad dy mennick geddyn choud ’s t’ad dyn ennaght jeh nyn gaue, as ny ymmodee sleih ta giarit sheese doaltattym liorish neuheeltys; s’feer lhisagh ny reddyn shoh doostey dy chooilley unnane nagh vel ooilley cooidjagh fegooish tushtey as fegooish smooniaght. My ta meshtallys jannoo wheesh dy skielley da slaynt y challin, t’eh jannoo skielley smoo da slaynt yn annym. Cha vel peccah erbee cha shickyr cur naardey dy chooilley cheeal as tushtey. Ta aigney yn dooinney meshtal “myr yn aarkey seiyt” as foshlit roish dy chooilley violagh. T’eh cheelleeragh gaase skee jeh smooniaghtyn crauee as vondeishagh, as ec y jerrey ’sbeg t’echey liorish oddys eh ve cronnit dy ve ny ghooinney agh yn cummey ny lomarcan. Marish y skielley ta’n meshtallagh jannoo da e corp as e annym hene, ta’n lught-thie echey goaill aarn wooar ayns ny huilk ta e pheccah coyrt lesh marish. My t’eh ny ghooinney-poost, t’eh tayrn errey trome dy hreihys er e ven-heshey; t’eh coyrt mow yn slaynt, yn fea, as y chooid eck. My t’eh Ayr Chloan t’eh ny noid gys e vooinjer veggey; ayns ynnyd troggal ad “ayns ynsagh as aggle y Chiarn,” t’eh ooilley-cooidjagh meerioosagh orroo; t’eh stroie yn arran oc er e ghrogh yeearreeyn hene, as liorish e hampleyr as e ymmyrkey bea, t’eh leeideil ad ayns raad dy hoyrtmow. Quoi ta cree dooinney echey oddys smooinaght er shoh as gyn ve trimshagh son yn neuheeltys echey ’sy traa t’er n’holl shaghey, as jannoo kiarail shickyr dy reayll eh hene fo smaght [ 6 ]son y traa ta ry-heet. Ta’n coontey firrinagh shoh jeh olk as gaue mooar veshtallys er ny choyrt diu ayns lane graih, as lesh yeearree jeean dy ghriennaghey shiu, my Gheiney-cheerey! dy ghoaill gys nyn gree loght as treihys yn peccah shen nagh vod shiu agh goaill rish ta ro-cadjin ny mast’eu ec yn imbagh shoh. Smooinee jee dy dowin vel shen ta shiu nish er lhaih firrinagh as cordail rish Goo Yee. Vel meshtallys dy jarroo cha feohdoil ayns shilley Yee, cha naareydagh ayn hene, cha lane dy hreihys da corp as annym, as dauesyn ooilley ta fo nyn gurrym? Mannagh vod shiu agh goaill rish dy vel eh dy jarroo myr shoh, smooinee-jee dy dowin ayns nyn gree vel eh feeu dy hayrn erriu hene yn olk as y gaue shoh son ny eunyssyn broghe ta shiu feddyn ayns rouanys as meshtallys. Foddee dy vel shiu aarloo dy ghoaill rish ommijys lheid yn ymmyrkey, agh ta shiu hannah er duittym fo’n cliaghtey dy neu-heeltys, as cha vel fys eu cre’n aght dy chur fo cosh eh. Cha vod shiu dy bragh shen y yannoo ayns nyn niart hene, agh ta cooney ec laue my nee shiu dy jeean shirrey er y hon; ta Fer niartal dy hauail, yn chleaysh echey ta foshlit dys eam dy chooilley arryssagh, as nagh vel lhiggey da annym erbee cherraghtyn ta dy creeoil jeeaghyn huggeysyn son kemmyrk. Dy vod ny iuderyn smessey liorish y ghrayse flaunyssagh cheet dy ve "sheelt ayns dy chooilley nhee ta prowallyn fondagh ain ayns y caghlaa ta shiu hene er n’akin ayns paart ny mast’ ain. Lhig da lheid ny sampleyryn griennaghey ooilley ta kianlt as sniemmit lesh ny geulaghyn dy neuheeltys, dy vrishey ad cheelleeragh liorish arrys firrinagh, as dy chur ad hene fo ny breearaghyn stroshey myr ayns fenish Yee as lesh slane barrant er e ghrayse, dy hea Veih dy chooilley violagh gys neuheeltys; dy chur cooyl rish y cheshaght as yn ynnyd raad v’ad roie er duittym, [ 7 ]as dy immeeaght dy tastagh as dy sheelt son y traa ta ry-heet.

Da’n vooinjer aegey fud ny eeasteyryn ta foast liorish bannaght Yee er haghney broid y theihil, yinnin coyrt fockle dy choyrle jeean. Cum-jee shickyr yn reamys eu my Chaarjyn aegey! Chea-jee veih toshiaght peccah, as bee-jee wheesh shen er nyn dwoaie nagh bee ny creeaghyn eu ec traa erbee rour laadit lesh jooid as meshtyrys," as ta shiu gyn dy churrish geid ny dunverys. Cooinee-jee nagh vel dooinney cheet dy ve ny veshtallagh ayns un laa. Va earish ayns bea yn veshtallagh smessey tra v’eh ooilley-cooidjagh ny yoarree da’n thie-oast; agh liorish taaghey sheshaght rouanagh, liorish nish as reesht “goaill bine beg ayns aigney mie,” myr t’eh enmyssit, ta’n peccah ny veggan as ny veggan er ghoaill greme shickyr er derrey t’eh er jeet dy ve son “Anghoo as oltooan” mastey ooilley e ainjyssee. Yn ynrican shickyrys oddys ve eu My Chaarjyn aegey! nagh duitt shiu hene ayns y stayd agglagh shoh, she dy chiarail dy firrinagh marish cooney Yee, gyn ec traa erbee, ny ayns sheshaght erbee, dy chur raad da neuheeltys. Ny lhig da craid ommydanyn ny cuirrey ny stroiealtee shiu y chleaynaghey eer un cheayrt dy “cheau stiagh nyn gronney ny mast’ oc.” Ta’n Aegid ro-vennick er ny hayrn dys peccah liorish nearey foalsey, as yn aggle jeh coyrt corree er nyn sheshaghyn. Bee-jee er nyn arrey noi yn nearey ommijagh shoh. Gow-jee nearey jeh peccah agh gyn dy bragh jeh nyn gurrym. “Gow-jee aggle roishyn ta pooar echey dy stroie chammah corp as annym ayns niurin,” as nee shoh shiu y eaysley veil dy chooilley aggle elley. My ta shiu aggindagh dy ghoaill soylley jeh gerjaghyn y vea shoh, as maynrys y vea ta ry-heet; my ta shiu kiarail dy ve Chreesteenyn ayns bea as ayns baase lhig da coyrle yn dooinney creeney ve tashtit seose ayns nyn [ 8 ]gooiniaghtyn, as ve dy kinjagh roish nyn sooillyn. “Ny jean gimmeeaght ayns cassan ny meechrauee, as ny jean shooyl ayns raad drogh gheiney; jean chea roish, ny gow liorish, chyndaa veih, as cosne royd.” (Ny Raaghyn creeney. iv. 14, 15.)

My ta veg jeusyn ta lhaih ny goan shoh gra, nagh vel ad er aght erbee meshtallee cadjin, dy vel ad ynrycan nish as reesht cur raad da neuheeltys, as gyn dy bragh giu wheesh nagh vel niart oc dy hooyl as dy loayrt, lhig daue smooinaghtyn cre cha ommijagh as veagh lheid y leshtal ayns beeal sleih va oolee jeh peccah erbee elley. Dy beagh yn Maarliagh dy ghra ass e lieh hene, nagh row eh er aght erbee jannoo cliaghtey jeh geid, dy ren eh ynrycan cur-rish yn peccah shen nish as reesht, as gyn dy bragh ayns towse mooar erbee, quoi nagh vaikagh ommijys lheid y leshtal? As nagh vel leshtal yn iuder chiart cha ommijagh? Ta oyr ain dy chredjal dy bee ymmodee ec laa agglagh ny briwnys er nyn earroo marish ny meshtallee nagh ren rieau jeeaghyn orroo hene dy ve ’syn earroo shen. Nod yn dooinney ta dy mennick coyrt eh hene ayns stayd ta jannoo eh neuchooie son cooilleeney ny currymyn dy chraueeaght, as e chooishyn seihltagh, smooinaghtyn dy vel eh ceau bea sheelt? Cre ta Saualtagh y theihll gra ’sy chooish shoh? eshyn ta shin cha mennick goaill-rish dy “chredjal dy jig eh dy ve nyn Mriw.” “Cur-jee twoaie diu hene er aggle ec traa erbee dy bee ny creeaghyn eu rouyr laadit lesh jooid as meshtyrys, as kiarailyn y vea shoh, as myr shoh yn laa shen dy heet erriu doaltattym.” Luke xxi. 34. Gys y raue casherick shoh t’eh feer ymmyrchagh dy chur tastey ec dy chooilley imbagh, agh er-lheh ec yn imbagh ta shiu foshlit roish whilleen miolagh gys neu-heeltys. Ta’n raue shoh er ny hionney orrin liorish smooniaght erskyn-towse dooishtagh, eer yn gaue jeh v’er nyn eam gys beaynid ayns [ 9 ]stayd neu-aarloo. Smooinee-jee er ny eiyrtyssyn agglagh jeh goll veih ny oallyn dy rouanys as meshtallys gys stoyl-briwnys Yee? Vel shoh my Chaarjyn! red nagh vel dy bragh taghyrt? Nagh vel shiu hene er n’akin lheid ny sampleyryn, as foddee mastey paart jeh nyn shenn chumraagyn? Yn jerrey atchimagh shoh ta lane oyr ec yn eeasteyr ta goll magh gys y cheayn ayns stayd dy veshtallys dy ghoaill aggle roish. Ta ny shiolteyryn ayns lane gaue faggys ec dy chooilley earish; agh s’atchimagh erskyn-insh ta’n gaue oc tra t’ad er choayll nyn geeall as nyn dushtey, as nagh vel toiggal oc c’raad t’ad goll, ny cre t’ad jannoo. Shickyr t’eh neu-ymmyrchagh dy chur shiu ays cooinaghtyn jeh’n gaue ta shiu ayn dy chooilley oie ta shiu goll magh dys y cheayn. Shegin da’n chooid smoo jeu cooinaghtyn er y sterrym agglagh mysh feed bleïn er dy hienney, ren tilgey seose whilleen corp yeeasteyryn marroo er y traie, as liorish va lheid yn earroo dy chloan gyn Ayr as Mraane-treoghe faagit nyn yei. Cre cha sheelt as tastagh lhisagh ve ymmyrkey ny deiney shen nagh vel veg smoo na boayrd thanney eddyr adsyn as beaynid? Ta dy chooilley nhee kianley shiu my Chaarjyn graihagh! dy ve “sheelt as er nyn arrey.” Cooinee-jee er y Tooill ta dy kinjagh erriu. Tra ta shiu goll stiagh ayns thieyn dy rouanys cooinee-jee Ersyn ta fakin ooilley nyn raaidyn, ta clashtyn dy chooilley ockle ta shiu gra, as coyrt tastey da dy chooilley smooinaght t’ayns nyn gree. Cooinee-jee dy vel feiyr as beealleraght yn thie-oast, craid yn stroiealtagh, as arrane yn Meshtallagh cheet seose ayns cleayshyn Chiarn ny Flaunyssee, as geamagh er dy scughey ny bannaghtyn shen ta lheid y drogh ymmyd jeant jeu. Roish my bee ad er nyn scughey son dy bragh, bee-jee er nyn goyrlaghey dy ghoaill arrys firrinagh son nyn beccaghyn t’er n’holl shaghey, dy chur ersooyl dy [ 10 ]chooilley rouanys as meshtallys, dy choilley loo as gweeaghyn, dy chooilley streeu as troo, as dy yannoo toshiaght er, dy hannaghtyn ayn, as dy chur jerrey er ooilley nyn obbraghyn myr ayns enish as gys gloyr Yee.

Smooar yinnagh eh coyrt yn vondeish eu er y hoshiaght dy beagh sheshaght dy chooilley vaattey dy ymmyrkey ad hene cordail rish lheid ny kiarailyn shoh.

I. Gyn dy bragh dy chuirr yn lieen derrey ta shin dy jeean er hirrey bannaght Yee er nyn obbyr.

II. Dy reayll shin hene veih dy choilley cheint as chaslys dy rouanys as dy veshtallys trooid yn imbagh shoh.

III. Dy hea veih dy chooilley violagh, dy chooilley ynnyd, as dy chooilley heshaght yinnagh tayrn shin gys neuheeltys.

IV. Dy yannoo siyr dy chosney thie dy chooilley oie ghoonee, nagh vod mayd v'er nyn lhietsal veih cheet gys yn Ooashley foshlit laa ny vairagh.

V. Dy yannoo ymmyd jeh nyn gosney son vondeish ny lught-thieyn ain, as cha nee ayns jannoo magh nyn sayntyn hene, cooinaghtyn dy jinnagh shen ta baarit er un pheccah troggal three cloan.

VI. Dy ymmyrkey shin hene dy feagh as dy sheeoil; as dy hoilshaghey shin hene booisal gys Jee son e hoyrtyssyn mooarey, liorish goaill soylley jeu dy sheelt, liorish ve arryltagh dy choyrt dauesyn t'ayns feme gys rere nyn booar, as liorish leeideil bea sheelt, cairal as crauee. [ 11 ]VII. Dy hionney er nyn lught-thieyn dy chooilley ghoonaght dy ghoaill aggle roish as dy chur graih da’n Jee shen ta dy myghinagh er choadey shin trooid y chiaghtin ter n’holl shaghey; as myrgeddin dy phaartail rhoo toshiaght dy chooilley hiaghtin myr t’eh cooie da Chreesteenyn ta fagail nyn mraane as nyn gloan foddee son dy bragh ’sy theihll shoh.

S’mie veagh eh dy beagh dy chooilley heshaght baatey gyn ynrycan dy yannoo lheid ny kiarailyn agh myrgeddin ve er nyn niartaghey dy reayll ad. Dy beagh eh myr shoh, veagh oyr vooar oc hene, ec nyn lught-thieyn, as ec y theay dy ghoaill boggey as dy yeeaghyn son messyn bannee voish lheid y chordail. Oddagh shin dy resoonagh treishteil dy beagh imbagh ceaut er yn aght shoh er ny coamrey lesh lane bishaghey, as dy jinnagh Ard chiarail Yee. “deayrtey magh lheid y vannaght nagh beagh room dy liooar dy ghoaill stiagh eh.”

As nish my Chaarjyn graihagh! ta mee dy jeean guee erriu dy smooinaghtyn dy dowin cre wheesh nee shiu geearree dy row shiu er n’eiyrt er y choyrle ta mee er choyrt diu, my vees shiu goit ayns sterrym,roish hig yn imbagh t’ayn gys jerrey, veih nagh bee saase erbee dy scapail, as my vees shiu er nyn eam dys beaynid fegooish traa sodjey ve eu son arrys, fegooish un shilley arragh y gheddyn jeh nyn lught-thieyn, fegooish caa arragh ve eu dy chur raue daue gyn dy eiyrt er y drogh hampleyr foddee dy row shiu roïe er hoiaghey kiongoyrt roo, ny jeh cur toiggal daue jeh ny angaishyn ta shiu gennaghtyn ayns yn oor atchimagh shen my ta shiu ayns stayd neu-aarloo son cheet nyn Jiarn, as myrgeddin fegooish saase ny kemmyrk erbee dy chooney lhieu dy gheddyn aarloo. C’red vees eisht nyn yeearree myr bentyn rish y stayd eu hene, stayd nyn sheshaghyn, [ 12 ]as stayd ny lught-thieyn eu? My nee shiu tayrn gys cooinaghtyn ec y traa shen yn raue ta shiu nish er gheddyn nagh jean shiu geearree lesh ooilley nyn gree dy row shiu er choyrt tastey geyr da, as dy row shiu dy firrinagh er n'yannoo as dy shickyr er reayll ny kiarailyn roïe enmyssit. Agh myr nagh vod saaseyn erbee er cheu-mooie coyrt shilley cairagh diu jeh nyn stayd, fegooish cooney Spyrryd Casherick Yee, bee-jee er nyn goyrlaghey dy hirrey yn cooney shen dy jeean as dy creeoil, dy hirrey eh eer ’sy traa t'ayn, dy osley sooillyn nyn dushtey dy akin yn feme jeh ve “aarloo dy gholl quail nyn Yee” dy chooilley hraa ta shiu goll magh gys y diunid; as dy hayrn shiu gys Saualtagh y theihll myr “y raad yn irriney as y vea,” myr shen dy vod treishteil mie gruntit ve eu as “slane shickyrys nagh bee edyr baase ny bioys, ny reddyn ta nish ayn, ny reddyn ta ry-heet, ny yrjid ny diunid ny cretoor erbee elley, abyl shiu y scarrey veih graih Yee t’ayns Creest Yeesey nyn Jiarn.”


[Price 1d. or 5s. per 100.]

This work was published before January 1, 1929, and is in the public domain worldwide because the author died at least 100 years ago.

Public domainPublic domainfalsefalse